Alle mann til pumpene!
Før i tiden var det ikke bare været som kunne sende sjøfolk til havets bunn og en våt grav. Skruppelløse redere var også mange ganger mer jævlige enn det verste uvær. Men så dukket det opp en engelskmann som begynte å rydde opp i kontrollen av skipenes sjødyktighet, overlasting av båter som redere tjente fett på og andre livsfarlige forhold...
Alle mann til pumpene!
Det var kommandoen ombord i gamle plimsollere eller båter som "så ut som en dass" når ting ombord gikk til Helvete i gamle dager! En plimsoller er en benevnelse på et skip som ikke regnes som sjødyktig. I gamle dager var det mildt sagt "Texas" på sjøen også; med det til følge at noen sleipe redere overlastet gamle båter for at de skulle forlise. Dermed klinget forsikringssummen rett i kassa! Det var en engelskmann ved navn Samuel Plimsoll som kjempet en utrettelig kamp for sikkerheten til sjøfolk; og han greide å få innført en standard for lastemerke på skip; som det var forbudt å overskride. Dermed unngikk man de såkalte "coffin ships", eller "flytende likkister" på norsk. Lastemerket ble kalt "Plimsollermerket"! Nok om det; dette var en kort historieleksjon spesielt beregnet på landkrabber.
Det er egentlig begrepet "å pumpe" jeg er ute etter; og i dag så trengs ikke pumper for å lense gamle plimsollere lenger. I dag "pumpes" det på en helt annen måte. I dag pumpes det opp! I samfunnet i dag så virker det som om folk har et umettelig behov for å pumpe opp både ego, selvbilde, utseende, image og sin egen virkelighet. Det "pumpes" overalt! I treningsstudio; der pumpes det for alvor! Det gjelder å ha mest mulig "pump" i muskulaturen. Hvis ikke er treningen bortkastet. Det handler ikke om å trene "hjerte og innmat" lenger; hovedfokuset ligger på "eksteriør", og man må gjerne være tatovert som en "maori-kriger". Mange "mannfolk" av i dag ifører seg også gullsmykker og ringer, slik at de minner meg om en ferdigpyntet "hindu-brud"! Men pump er viktig!
Og det pumpes opp ego på både toppturer, sykkelritt og all form for trening i Guds frie natur! Man kan få det inntrykk at folk er med på de reneste dødsmarsjer. Går man opp til f.eks. Besseggen (der er det tydeligvis en rallarvei som det er livsviktig å gå) så er det nesten utenomjordisk viktig å få det dokumentert så bredt som mulig. Sykler man "Birken" eller reiser til Italia (!) for å gå på ski; så er det veldig viktig å fortelle hvor hardt og jævlig det var; og få ut til den vestlige verden hvor mye man har trent FØR kraftutfoldelsen. Noe som slår meg er at enkelte må ha rause arbeidsgivere for å få tid til alt dette.....
Det pumpes også inn silikon, restalin og faen vet hva; i både pupper, lepper, kjønnslepper, rumpeballer, innsiden av lår, legger, peniser -og noen tar også en dosis midt i panna. Slik at det går faen ikke an å se om slike folk er bekymret, irritert eller halv-forbanna lenger. De som driver med dette har ansiktsuttrykk som en plastbøtte! Og de har gjerne så mye gørr pumpet inn i leppene at de går rundt med kjeften halvåpen også! Det vi i gamle dager kalte "Solidox-glis" når noen hadde normalt hvite og fine tenner; er i dag en saga blott! Nå er det perfekte plast-tenner som gjelder; skrudd fast i "kjeftament-beinet" oppe og nede, og så hvite at man nesten blir snøblind hvis gliset til vedkommende er innen synsvidde!
For min egen del så gir jeg egentlig jevnt faen i alt dette. Jeg synes bare det er utrolig artig å observere hvor frenetiske enkelte kan være. Fordi den eneste formen for pumping jeg driver med er å bestille øl fra en tappekran!
Det er en pumpe med mening, nå når plimsoller-pumpene ikke behøves lenger.
Ikke trengs det mange mann til å pumpe heller...
Men når jeg kommer inn på en pub; da bør pumpene være bemannet.....
Lensingen tar jeg hånd om selv...
– Helge Wærøy