← Tilbake til Én låt. Én historie.

Én låt. Én historie.

Eit liv uten ståpip

Trondheim 06.04.2024.

Denne låten ble skrevet ca. 00:30 den 6. april 2024, i fylla på et utested i Trondhjem by. Hvis jeg skal låne beskrivelsen på de fleste B-filmer på Netflix, så må jeg si at dette er basert på en sann historie. Jeg vil anbefale alle som ikke har hørt låten, om å lytte grundig til teksten...

Her er Coverart (eller Coverbildet) til låten «Eit liv uten ståpip» slik det ligger ute på alle strømmetjenester. Ikke så veldig avansert, men det gjør nytten – og det er låten som teller.

Eit Liv Uten Ståpip – The Story

Jeg har alltid hatt en tendens til å "henge meg opp i ting", som enten blir sagt eller beskrevet i forbifarten, eller noen slenger utav seg et utsagn – eller rett og slett enkle ting som jeg begynner å flire av eller også kan bli forbanna over. Alle slike ting kan bli sittende fast i skolten på meg, i kortere eller lengre tid.

Pussig nok så kan hendelser jeg opplever når jeg har drukket og er "jevnt halvfull" bli sittende som spikret fast. For en tid tilbake så var det en dame på et utested som jeg kom i snakk med. Dama virket koselig og praten gikk normalt og forsåvidt noenlunde humoristisk og alvorlig.

Vi satt og snakket om livet og alt som hører med – slik som man kan gjøre på et utested. Som en amerikaner ville sagt det:"We pondered life and death"...

Jeg tror det var jeg som dro en relativt dårlig vits, og med ett så ble hun litt alvorlig, og kunne fortelle meg at mannen "virket ikke lenger" slik som hun skulle ønsket at han gjorde. Hun sa slett ikke noe negativt om sin bedre halvdel, men jeg skjønte jo at dette egentlig ikke var så morsomt for henne. For å gjøre en lang historie kort: Da begynte "kverna" å jobbe med poenget, ordstilling og setninger oppe i skolten på meg. Selv om jeg egentlig var utrolig godt "animert" av god drikke, for å si det folkelig.

Jeg dro frem iPhonen, åpnet appen "Notater" og skrev teksten til låten "Eit Liv Uten Ståpip" på ca. 10 minutter. Der og da. Låste mobilen puttet den i lomma, og fortsatte festen.

Dagen etter så skulle jeg i et bursdagsselskap, og etter at jeg hadde vært i gjennom en nødvendig renselsesprosess – før jeg skulle iføre meg litt penere benklær og "kavajen" som svenskene sier om en dressjakke; så ble jeg sittende en stund i badekåpen og spekulere på denne teksten jeg hadde skrevet natten før. Så jeg tok opp mobilen, hentet gitaren og lagde en melodi til både vers og refreng. Når mandagen kom og helgens kalamiteter var over, så satte jeg meg ned og laget en akustisk versjon av låten og heiv den ut på TikTok. I skrivende stund så har fullversjonen og noen klipp av denne låten en total på nesten 60K avspillinger på TikTok, pluss noen tusen på YouTube. De klippene av låten jeg har liggende på Instagram tror jeg har 12-15K avspillinger. Og jeg mener å huske at den hadde over 300K avspillinger på Facebook. Den rullet og gikk stadig der, men jeg ble som kjent utestengt fra Facebook fordi jeg ble hacket. Så det er en plattform som jeg for tiden ikke opererer på.

Denne låten fikk jeg etterhvert produsert og gitt ut på alle strømmetjenester for musikk. Dette var forøvrig den første produksjonen der den eminente produsenten Paul Gannon satt bak spakene. Jeg husker jeg sendte ham flere låter som jeg kunne tenkt meg å få produsert og gitt ut, og ba ham bruke sin teft og sin nesten 30 års erfaring fra Nashville som produsent til å finne ut hvilken jeg skulle ta først. Han kom tilbake til meg og sa: "They're all good songs, but I don't know man – it's something with this viagra song...so I would go for that!" (For de som ikke har hørt låten, så er medisinen "Viagra" nemlig nevnt i teksten) Og dermed var et samarbeid i gang som hittil har ført til 11 produksjoner, med den 12 like rundt hjørnet. Og hvordan jeg ble kjent med Paul er en annen historie, som fortjener en artikkel i seg selv...

Så tilbake til låten: Denne produksjonen har totalt i skrivende stund tett på 53K streams på de ulike strømmeplattformene. Ikke verst for en skriveprosess som inkl. tekst og melodi tok en drøy halvtime totalt. Jeg håper jeg blir "rammet" av noe slikt igjen, gjerne flere ganger.

Jeg er klar over at disse tallene er som en fjert i en silo sammenlignet med de store kanonene når det gjelder avspillinger og strømmetall. Men det er det det er, og låten er på kav trøndersk. Og selv om mange tror at denne teksten (når de hører tittelen) er både sleivete og "nasty" – så skal jeg da bare få orientere de som tenker sånn at det er den IKKE. Der jeg kommer fra, så er ikke ordet "pipen" som benevnelse for penis; hverken et negativ ladet kjønnsord eller "grisete" på noen måte. Som jeg har sagt før: Vi kan si "skanker" om føtter, "klør" om fingre, "hauteinna" om hodet...etc... og "pipen" eller "litchjkar'n" om penis. Skal vi f.eks be noen skynde seg, så kan vi si: "Rapp føttern' din" eller "Få mé dæ skankan". Vi kan også si: "Æ ska' ut å hæng ut pipen (eller slurén)" når en fyr erklærer at han skal ut å slå lens eller "ut å pess'" som vi også sier. Det er mange språklige varianter hvis man begynner å dykke ned i "dybdespråket".

Og jeg vet at denne låten berører et alvorlig tema, og det er slettes ikke hverken oppbyggende eller på annen måte fremmende for livskvaliteten for dem som rammes av impotens. Så hvis denne låten og temaet den omhandler – kan være med på at bare EN mann eller ETT par oppsøker og får hjelp for et slikt problem, så skal jeg gladelig stå rakrygget midt i en "skittstorm" om nødvendig. Det gir jeg faen i, jeg er blitt såpass tykkhudet med tiden at akkurat dét bekymrer meg midt i senter av en viss kroppsåpning.

Helt til slutt vil jeg også la det være sagt: Jeg drømmer aldeles ikke om å bli en popstjerne.

Jeg skal ikke bli noe når jeg blir stor. Jeg skal ha det artig med musikk, tekster og ordspill til jeg kreperer.

– Helge Wærøy

← Flere historier fra Historiene bak låtene