«Jakten på Kjærligheten» – Filosofiske kjerringer...

Da har jeg endelig kommet à jour i «Jakten på Kjærligheten»... jeg har nesten sett siste episode to ganger... og jeg er like bergtatt av dette storartede dramaet som jeg alltid har vært. Jeg slutter ALDRI å forundre meg over at folk frivillig kan være så borte i «Høl og Helvete» innsvinget i toppetasjen. I året utgave synes jeg denne Odd Arild tar kaka. At en voksen mann virkelig gidder å kuske rundt på disse halvgamle purkene av noen kjerringer, det går over min forstand og langt til Helvete ut i Melkeveien! Spesielt hun derre filosofiske kjerringa... «om våre liv kan forénes»... «åpne opp for eller lukke inn for»... «Men jeg er ganske enkel egentlig»... faen steike ta, når jeg så denne kjerringa i «fri dressur», så kjente jeg faktisk at jeg fikk panikk på fyren sine vegne; jeg hadde seriøst spydd grønn galle hvis jeg hadde måtte hatt noe slikt i mitt hus! Er det virkelig slik i livet at folk må oppføre seg som idioter for å finne en livsledsager? Og han derre tyskeren som prøvde seg på hun derre hestedama, det er jo en skikkelig arbeidskar... at han vil ydmyke seg selv på en slik måte er helt utrolig! Jeg sitter å håper på at i hvert fall de som er, eller burde være MANNFOLK i denne serien skal begynne å oppføre seg som dét! Jeg hadde også mareritt om latteren til en av deltakerne sist natt, han Hadelandsbonden har en hælvetes måte å le på...

-Helge Wærøy