«Hain søkki ta», som en god venn av meg pleide å si.
Det blir mye pussig av å sitte og drikke øl på verandaen.
Denne videoen ble tatt opp sommeren 2019 med en iPhone X. Ingen mikrofoner. Ingen lysrigg. Ingen kamerafolk. Ingen plan. Bare meg, gitaren, 10–12 skummende halvlitere – og gressklipperen som tuslet rundt i bakgrunnen.
Jeg satt altså da halvfull på verandaen og koste meg i sola mens tankene begynte å vandre tilbake til gamle dager. Helt tilbake til den tiden da man som guttunge plutselig oppdaget at noe merkelig var i ferd med å skje med kroppen.
Hormonene begynte å fosse. Stemmen levde sitt eget liv. Den kunne gå fra å høres ut som en innrøyket notbas som, i tillegg til eksosen fra Karvet Blad (en kruttsterk tobakk med et utrolig nikotininnhold), kun hadde inhalert sjøsprøyt hele sitt liv – til å høres ut som en vettskremt og røskgjeldet kastratsanger bare på et tidels sekund. Plutselig begynte interessen for det motsatte kjønn å bevege seg opp i helt nye dimensjoner, pluss at enkelte kroppsdeler begynte på en nesten ondskapsfull og svært ofte upassende måte å leve sitt eget liv.
Kort sagt: «Manndommen» var på vei.
Og akkurat da denne låten ble skapt og dette opptaket ble gjort, skjedde det noe meget bemerkelsesverdig: Verden ble totalt stille. Man kunne hørt et «tusendel av et hår fra musa på ei flue» dundre i bakken. Så stille ble det. Jeg lyver ikke, det er helt sant. Det føltes som om Universet, Kosmos, Melkeveien, Andromedagalaksen og meg selv smeltet sammen i en fantastisk symbiose av energi, klokskap og følelser så sterke at det kjentes ut som jeg svevde rundt i Kosmos og så ned på meg selv. Jeg skal forbanne meg på at akkurat i dette nuet, hvis det ikke hadde vært for at det var skyfri himmel – så kunne jeg lett ha tatt ned skyer fra himmelen og laget Q-tips av dem.
Ingen biler kjørte forbi. Ingen naboer kjeftet og bråkte. Ingen hunder bjeffet. Det var som om verden et øyeblikk gikk inn i et slags vakuum og lot meg være i fred.
Det var bare meg, gitaren – og gressklipperen.
Til og med gressklipperen i bakgrunnen oppførte seg med en nesten overjordisk respekt. Den gjorde seg til kjenne på en utrolig ydmyk og beskjeden måte. Akkurat høyt nok til å si:
«Her er jeg.»
Så trakk den seg liksom tilbake og lot kunsten få hovedrollen. Jeg må nesten si at når jeg ser videoen selv, så er oppførselen til plenklipperen akkurat som om den skulle være en hannkatt i begynnende brunst som forsiktig pisser på en fløyelspute. Det gir en meget sterk emosjonell opplevelse.
Det var nesten som om den forsto at her ble det skrevet musikkhistorie av en skjeggete fyr som satt og rølpet med gitaren og kikket dypt ned i en halvliter.
For denne låten eksisterte ikke på et ark.
Jeg hadde ikke skrevet ned en eneste linje.
Den ble til inne i skolten på meg mens jeg satt der, og dermed våknet «spællmainnen» (som vi sier her i Trøndelag) i meg.
Sånn skapes magi.
Sånn blir historie laget.
Og enkelte ganger er det kanskje til og med sånn historien blir forandret.
«Manndommen» handler om noe langt større enn én skjeggete trønder på en veranda. Den handler om en iboende urkraft som finnes i mennesket: puberteten, kjønnsmodningen, hormonene, forelskelsen, sex og den gradvise oppdagelsen av hva i all verden kroppen egentlig er konstruert for.
Jeg vokste selv opp på en øy langt faen i vold ute i havet. Det fantes ikke internett, Google eller seksualundervisning.
Det eneste vi hadde var «Finsk Fjernsynsteater», som ble sendt på tirsdagskvelder på den eneste TV-kanalen vi hadde, nemlig NRK.
Og var været slik at TV-signalene kom gjennom fra senderne – som lå milevis unna på fastlandet – og vi fikk et noenlunde klart TV-bilde, da KUNNE det være at vi fikk et glimt av en pupp eller, himmelen forby, en mørk trekant på en eller annen dame som satt i en finsk badstue.
Til og med kunne vi få se genitalia fra menn når de reiste seg og sa «Satan», «perkele» eller begge deler – og slengte vann på badstuovnen eller rev opp døra og kastet seg brølende uti vannet. Eller at de drakk vodka og sprang nakne etter kjerringene som løp slik at sleng-pupper og hengende rumpeballer drev rundt dem. Jeg husker pappa sa følgende når en finne, naken selvsagt, stupte brølende med hodet først uti vannet fra en bryggekant, og jeg siterer: «Taska og Pipen hang som en tørrfisk under ham i lufta.» Sitat slutt. Jeg kan aldri glemme slike kommentarer.
For det er jo et faktum at finnene alltid har en innsjø i nærheten, liksom …
Jeg husker at min mor ble så forbanna på «dette svineriet», som hun sa, at hun frådende gikk omtrent amok på kjøkkenet og begynte å slå og slamre med skapdørene. Dørene på overskapene slo hun igjen med håndmakt, mens de på underskapene ble sparket igjen.
Mens faren min satt og flirte. Jeg glemmer aldri den fantastiske miksen av stemning alt dette skapte. Det var en helvetes til folkeopplysning NRK drev med på den tiden. Snakk om teater. Et «Dukkehjem» mangler liksom litt trøkk i forhold. Det er forskjell på en finne som raver pip-naken inn og ut av en badstue, drikker vodka, brøler «Satan» og «perkele» og ser ut som om han skal ete både kvinnfolk og kjerringer – og Nora i et «Dukkehjem» som spakt sier «Mor» …
På søndagene etter direktesendt preken satt en sur Sverre Tinnå og proklamerte at bortimot alt var synd. Da hadde han «synd og helvete-hatten» på seg. Pappa sa at han så ut som han hadde én sitron i kjeften og én i ræva …
Men han var jo prest, programleder og tross alt en av fjernsynets pionerer. Og jeg syntes han var best når han samarbeidet med zoologen Per Hafslund i «Dyreliv på nært hold».
Denne Per Hafslund viste ikke bare frem alskens kryp, fisker og insekter. Han ÅT dem også. Rolf Just Nilsen laget en hysterisk parodi på Hafslund der han oppdaget «skalleknarpen». Jeg holdt på å flire meg ihjel av den. Men uttrykket «Skalleknarper fra Guatemala» har jeg av en eller annen grunn hatt med meg bestandig :-)
Selv om det høres utrolig ut, så var det også slik at glansede magasiner med bilder av det smukke kjønn på mirakuløst vis fant veien helt ut til den øya jeg vokste opp på også. Og det hendte jo at man «tilfeldigvis kom over» slikt.
Og siden jeg alltid har vært smått kreativ, så greide jeg heldigvis stort sett å gjette meg til det jeg ikke fikk informasjon om.
Naturen har nemlig en forunderlig innebygd bruksanvisning.
Det gjelder mennesker. Det gjelder dyr. Og det har antakelig vært slik siden tidenes morgen:
Kommer man seg først bortpå – ja, da går det av seg selv.
Derfor ser jeg med 100 % overbevisning på «Manndommen» som folkeopplysning. Ja, jeg vil si det så sterkt at å lage en slik sang er rett og slett en borgerplikt. Det burde være nedfelt i Grunnloven som en rettighet folk har til å kreve! For noen må jo fortelle kommende generasjoner at veien fra guttunge til mann ikke alltid er spesielt verdig.
Fordi livet er sånn at man kan bli både «kvit og rau og flau».
Og enkelte ganger kan ting være så flaut at «man ønsker for noen sekunder at man var dau».
MEN samtidig blir man så steikanes ør … og når man får «vett på kvinnfolk» kan man jo nesten få vann i både munn og knær.
Jeg er 100 % overbevist om at «Manndommen» har funnet sin plass dypt nede i folkesjela, og at den kommer til å ligge der i generasjoner.
Muligens vil den også sette et lite avtrykk i kosmos, og jeg tror den blir nevnt i samme åndedrag som Einstein, Galileo, Hawking og Arkimedes.
Når kosmologen Stephen Hawking greide å vise teoretisk at svarte hull ikke er helt svarte, men faktisk sender ut stråling – som for ettertiden har blitt kalt «Hawking-stråling» – da regner jeg med å bli husket for at jeg greide å bevise at mennesket i kosmos utstråler en energi som gjør arten i stand til å formere seg, uansett hvor uopplyst og isolert man vokser opp.
Beviset for det er at selve universet og kosmos var bemerkelsesverdig stille de tre og et halvt minuttene denne videoen ble tatt opp.
Jeg er sikker på at planetene «hakket over» en rotasjon, svarte hull blunket – og noen milliarder stjerner slukket.
Bortsett fra gressklipperen.
Den var der.
Ydmyk. Beskjeden.
Men den var der.
🌐 MANNDOMMEN
https://manndommen.no
🎵 Hør «Manndommen» på Spotify: https://open.spotify.com/album/2dRDPhojpHGu1DdVG8svS7?si=oS6cDiEgQr2eUewHbm6HJQ
🎬 Se den originale akustiske videoen «Manndommen»: https://www.youtube.com/watch?v=zxxXEWN9amg&list=RDzxxXEWN9amg&start_radio=1 🎤 Helge Wærøy 🎸 Vokal og gitar: Helge Wærøy 📱 Opptak: iPhone X 📍 Verandaen, sommeren 2019
Følg med videre: ▶️ Abonner på YouTube-kanalen min: https://www.youtube.com/@helgewaeroey
🎵 Følg meg på Spotify for nye utgivelser: https://open.spotify.com/artist/78DBdFhz0B5or1ERKSGA3n?si=IUk1N8U3S-KJzkmpVIClWw
🎬 Følg mine sprell på TikTok: https://www.tiktok.com/@helgewaeroey
📸 Og på Instagram: https://www.instagram.com/helgewaeroey/
#HelgeWærøy #HelgeWaeroy #Manndommen #Akustisk #Musikkvideo #SingerSongwriter