HELGES FORTELLINGER · KOBBKLYS

Kobbklys på Pipen

En sann historie om laksefiske og kobbklys (brennmanet) langt til havs ombord i denne båten, "MS Mirsel". Les historien og se videoen etter artikkelen.

Les historien ↓Se videoen ▷Helge på Spotify ↗
Historisk fargefotografi av fiskekutteren MS «Mirsel» på vei ut til laksefiske med drivgarn ved Froan sommeren 1973. Båten ble levert ny fra Bremsens Båtbyggeri samme år og fikk navn etter Miranda og Selma. På hekken står Helge Wærøys bror oppå garnene, klare for en ny uke på havet.
Dette bildet av "MS Mirsel" er tatt den første sommeren denne båten var i min far og min onkels eie. Den kom ny fra Bremsens Båtbyggeri til påske i 1973. Den er oppkalt etter min tante Miranda og min mor Selma, derav navnet "Mirsel" . På dette bildet er den på tur til å gå ut for laksefiske med drivgarn, noe jeg fikk oppleve 4 år senere. Det er min bror som står oppå garnene bakpå hekken. Siden de er på tur til havs så er dette bildet tatt en mandag. De var ute hele uka til fredag.

Brennmanet eller «Kobbklys», som vi kalte det der jeg vokste opp, er ingen spøk å få på huden. Det svir og brenner noe helt forferdelig. Og «Pipen» var en humoristisk benevnelse vi hadde om penis, altså det mannlige kjønnsorgan.

Da jeg var 17 år og akkurat hadde begynt å få draget og smaken på kvinnfolk -og til fulle skjønt at Pipen kunne brukes til mer enn kun å pisse med -da måtte jeg selvsagt være med som mannskap om bord i fiskebåten til faren og onkelen min. Meget mot min vilje! Hver sommer fisket de laks med drivgarn langt til havs utenfor kysten av Norge. Vi stakk til havs på mandag og gikk til land på fredag. Det var for meg fryktelig lang tid. Drivgarnene var skjøtet sammen i lenker, og hver lenke var 820 meter. Vi hadde tre slike lenker som måtte dras om bord nesten med håndmakt. Etter timevis med å dra inn disse forbanna garnene, føltes det ofte som om armene ble så lange at man kunne tørke seg i ræva med albuene!

Les videre – hele historienVis mindre av historien

Jeg HATET hvert sekund av denne forbanna jobben. Man måtte være kledd som en vinterisolert isbjørn midt på sommeren -og ligge og skvalpe langt til havs; i all slags dritt- og uvær. Jeg hadde jo mye mer lyst til å være på land og jakte på kvinnfolk; enn å ligge langt faen i vold ute i havet ombord en liten fiskebåt, der det eneste sanitæranlegget var en knøttliten håndvask i en lugar -der tre mann lå og snorket og feis. Sjøsyk var jeg også. Og forbanna stort sett hele tiden.

Og som denne sangen handler om så fikk vi ofte jævlig mye brennmanet i garnene, noen store som folkevogner. Det var et helvete å få dette ut av garnene igjen, og sjøsprøyt infisert med brennmanet eller Kobbklys drev rundt oss så vi ble brent i ansiktet og på hendene. Og har tauverk eller garn vært borti Kobbklys, da bør du helst ikke ta i dette tauverket eller garnene med hendene uten å bruke hansker. Da begynner det å brenne med en gang. Dette stoffet denne helvetes skapningen utsondrer, det er så potent at om du; uten hansker på hendene -tar i tørket tauverk som har vært i befatning med svineriet og ligget inne i et år eller to, så kjenner du at det brenner nesten like jævlig.

Etter en slik kveld med helvetes mye Kobbklys, fryktelig mye bannskap og et vanvittig hardt arbeid, så ble jeg etter å ha holdt meg i flere timer til slutt så pissetrengt det kjentes ut som jekslene skvalpet rundt i kjeften på meg. For det var liksom ikke innlagt pauser i denne forbanna jobben for toalettbesøk. Det var bare å holde kjeft og arbeide det man maktet. Så når jeg da endelig, helt på bristepunktet fikk sjansen til å pisse, da hadde jeg rett og slett ikke tid til å vaske fingrene. For du pisser ikke i buksa langt til havs liksom. Og så er det jo slik at når man skal dra sin store stolthet frem fra flere lag med klær, må man jo beføle seg selv underveis. Med fingre som allerede brant og var infisert av svineriet. Resultatet ble en alldeles helvetes smertefull natt med Kobbklys på Pipen!

Hele organet ble blå-lilla og inntok forsvarsmodus som en blanding av et pinnsvin og en inntørket sviske på steroider. Selve «hodet» minnet om en dyprød ringeknapp – og desperat av smerte holdt jeg seriøst på å hoppe over bord! Jeg brukte opp alt vi hadde av brannsalve i Førstehjelp-skrinet ombord, men det hjalp like mye som å fjerte i en orkan! En av mannskapet mente jeg skulle prøve yoghurt. Javel, yoghurt driver jo liksom fritt rundt på havet, slik at uheldige fiskere bare kan fange en boks og gå med Pipen nede i den noen timer. Han kunne like gjerne ha anbefalt Kryptonitt! Det er sikkert like tilgjengelig 5 timers kjøring til havs. Jeg kunne ha slått ham rett ihjel!

Lang historie kort: Hvert et forbanna ord i teksten til denne låten er 100 % sant. Jeg glemmer det aldri. Jeg var helt sikker på at jeg endte opp som evnukk og evig jomfru etter dette. Men det gikk heldigvis bra til slutt, og det ble til en sang en mannsalder etterpå.

Håper dere liker låten og at dere abonnerer på kanalen min. Det er gratis! Følg meg gjerne gratis på Spotify.

Men hold dere unna Kobbklys!

HISTORIEN BLE EN SANG

Se og hør Kobbklys.

Spill videoen her på siden.

Hør på Spotify ↗

Historier fra Kobbklys

Flere røverhistorier

Små og store historier – fortalt av Helge.

Jeg klarer rett og slett ikke annet enn å føle en aversjon når jeg er vitne til all denne fråtsingen i dag. Under VM på ski i Trondheim nå for ikke så lenge siden, så hadde de telt og boder i en såkalt «matgate» i sentrum, der det var meningen at folk skulle sitte på trebenker ved slike bord som brukes på rasteplasser – og trøkke innpå mat mellom skirennene. Jeg håper de var godt forspent med dasser også... Jeg måtte nesten flire da det ble et helvetes drama i etterkant av VM, fordi de lokale produsentene mente at denne gata var for dårlig markedsført. Det pluss det faktum at det ble et satans regnvær førte til at denne «matgata» ble svært dårlig besøkt... Det var også produsenter av «kortreist mat» som fikk maten sin «dobbelt bereist» da de sannsynligvis måtte ta med tusenvis av burgere av både hjort og gamp med hjem igjen. Jeg lurer på om de sendte disse burgerne til land der det er sultkatastrofer...? Og ikke fikk disse produsentene pengene sine heller, for det var visst sånn at VM-selskapet hadde «mel med midd og larver» i den påsan der de hadde betalingstjenestene sine... Folk ble jo forbanna – men den eneste sanne fryd er jo – ja, nettopp; skadefryd...

Nåtid – samfunnet vi lever i…

Bortreist i mat…

Jeg skrev denne 25.07.2014. Og selv om jeg da var dyktig lei og kvalm over all denne praten og ståket rundt «mat» – så må jeg tørt konstatere at det kun har blitt mer fokus på mat enn det noensinne har vært i verdenshistorien. Jeg har riktignok sett det verre; men da kun i en tegneserie som heter: «Asterix og Obelix» – der Obelix og gutta eter helstekte villsvin og den godeste Obelix legger innpå en fem-seks villsvin alene… Men det er altså en tegneserie…

Åpne egen side ↗

Skapelsen og alt som svirret rundt i denne helvets prosessen, måtte jo ha laget masse Hælvett for Gamlingen (les: Vårherre)...?

Før Tiden ble oppfunnet – Et sted mellom Himmelen og Hælvette...

Da Vårherre skapte universet – så glemte han dessverre å vaske fingrene...

De geistlige har sin mening om hvordan Universet ble skapt, Darwinistene også. Jeg mener jeg har landet på den riktige løsningen. Basert på min livsvisdom – helt enkelt. Og alt det andre gir jeg faan i...

Åpne egen side ↗

Før fikk bestemødre rynker. Nå får de garantibevis. Aldring er naturlig. Det er tydeligvis problemet...

Nåtid – samfunnet vi lever i...

Rynkefrie bestemødre og miljø...

Noe av det merkeligste med vår tid er dette evige jaget etter å se yngre ut enn man er.

Åpne egen side ↗